– Det er pissemeget kraft, energi og power i bildet. Da jeg så det første gang var det en intuitiv forbindelse – det hjelper ikke til å gi ro og zen, men til å skape temposkift og fremdrift, som om man kjører i femtegear med speaderen i bund, forteller Kristoffer.
Jeg er på besøk hos Kristoffer Carr Saunders som kjøpte maleriet “Bastian” i 2009. Og det er stor glede å se både Kristoffer og Bastian igjen. Det gir mening å høre Kristoffer sette ord på hans opplevelse av maleriet. For meg er det også veldig mye kroppslighet tilstede i maleriet.
Ned i kroppen
Jeg kan huske historien og min egen innsikt maleriet er inspirert av. Den dagen i 2007 jeg innså at jeg var som en blå bakgårdskatt med navnet Bastian, med et sterkt behov for frihet og hvor jeg valgte å ikke utdanne meg som kunst og uttrykks terapeut, men gi kunsten mer plass. Innsikten hadde jeg selv fått gjennom det kunstneriske uttrykk – gjennom bruk av kropp, lek og maleri. Man skal ned i kroppen for å komme opp til Gud. Og Gud, mener jeg her: Å få dype erkjennelser man kan handle på. Det står også skrevet i bildet: Body – A dios. Og det er en katt – en djevelskikkelse bak katten som danser med – og blå stiger står opp i en pang rosa himmel. Maleriet oppstod som om vesenenet hoppet inn i maleriet en sommerdag. Intenst tilstede og i live.
Firehjulstrekker
– Maleriet er ekstremt fargemettet og gir en god kontrast til mine hvite vegger. Det er sterke kontraster, jeg ser både ild og mildhet i det. Og det er meget bevegelse, mener Kristoffer. Vi sitter og merker maleriet. Og jeg ser at det er noe Nick Cave- aktig i katten og skikkelsen bak. Vi setter på 3 forskjellige nummer av Nick Cave and the Bad Seeds. Den første “Get ready for love”, er altfor hurtig og voldsom, den andre “Into my arms”, er for soft, den tredje “Higgs Boson Blues” tar oss ut med på tur. Vi er ute og kjører igjen.
– Det er nok mere en firehjulstrekker, sier Kristoffer. Den er hjemme.
